Hullet Artist run initiative
Project-, social space, gallery, artstudio and more by Espen Tversland
Brutalist Hauntology opens
10 july 2026
Sør i Nord og Rootsfestivalen viser Espen Tverslands prosjekt
Brutalist Hauntology
I tillegg utvalgte verker på Stavaroddenskunstgård, kuratert av Ørjan Elias Ebbesen-Eikemo
Brutalist Hauntology
(Teknologi som sorgarbeid – om tapte fremtider og spor av håp)
Vi lever i en tid der fremtiden føles annerledes enn før.
Ikke nødvendigvis borte, men vanskeligere å få øye på. Mange opplever en form for stillstand, selv om verden samtidig er i rask endring. Naturen er under press, teknologien utvikler seg i høyt tempo, og likevel kan det kjennes som om noe har stoppet opp.
Den britiske kulturteoretikeren Mark Fisher beskrev denne tilstanden som «hauntologi», en opplevelse av at vi er omgitt av spor etter fremtider som aldri ble noe av. Det er ikke fortiden som vender tilbake, men forventningene vi en gang hadde til det som skulle komme.
Mellom hånd og maskin
Utstillingen består både av kulltegninger, ulike grafiske trykk og KI-genererte bilder mm.
Kull er et materiale som bærer med seg tid. Det er resultatet av noe som har brent, noe som har vært levende. Når det brukes i tegning, etterlater det spor som ikke kan gjentas helt likt.
Dette står i kontrast til KI, som kan produsere uendelige variasjoner på kort tid.
I møtet mellom disse uttrykkene oppstår et spenningsfelt:
mellom det langsomme og det raske,
det kroppslige og det maskinelle,
det unike og det repeterbare.
mellom det langsomme og det raske,
det kroppslige og det maskinelle,
det unike og det repeterbare.
Utstillingen forteller om kunstneriske prosesser, tidligere verk og «kaninhull» som danner grunnlag for de neste stegene i den kunstneriske prosessen, hvor blant annet en feltstudie til Serbia i oktober vil bygge videre på prosjektet.
Når fremtiden setter seg fast
Tidligere var fremtiden ofte forbundet med håp og radikale ideer. Dette gjaldt ikke minst i arkitektur, politikk og kultur. Bygninger, kunst og populærkultur bar med seg forestillinger om nye måter å leve på.
I dag ser vi ofte det motsatte. Mange av uttrykkene rundt oss, i film, musikk og visuell kultur, bygger videre på noe vi allerede kjenner. I stedet for å peke fremover, sirkulerer de rundt det som allerede har vært. Trekk man ser i politikken også, gamle ideer fornyes i nytt utseende.
Dette gjelder også innen Science fiction. En sjanger som tidligere handlet om å forestille seg helt nye verdener, vender nå ofte tilbake til gamle ideer og bilder av fremtiden. Resultatet er en følelse av at vi står stille, at fremtiden gjentas i stedet for å oppstå.
Arkitektur som spor etter håp
I dette prosjektet spiller brutalistisk arkitektur en viktig rolle. Disse byggene, ofte laget i rå betong på 1960- og 70-tallet, ble reist i en tid preget av sterk tro på fellesskap og fremgang.
De var ikke bare bygninger, men uttrykk for en idé om hvordan samfunnet kunne organiseres på nye måter.
I dag står mange av dem igjen som stille vitner. De kan oppleves både som monumenter over optimisme og som rester av noe som ikke ble realisert. På den måten fungerer de som fysiske spor etter tapte fremtider, noe vi fortsatt kan se og bevege oss gjennom.
Maskiner som lager minner uten å huske
En sentral del av prosjektet er bruken av kunstig intelligens (KI) til å lage bilder.
KI blir ofte sett på som et symbol på fremtiden. Samtidig fungerer den ved å analysere og kombinere enorme mengder eksisterende bilder. Den har ingen egne erfaringer, ingen minner og ingen kropp.
Likevel produserer den bilder som kan føles gjenkjennelige, nesten som minner.
Dette skaper et paradoks:
Vi bruker en teknologi uten erfaring til å utforske erfaring.
Vi bruker en teknologi uten erfaring til å utforske erfaring.
På den måten blir AI et speil. Den viser oss en verden som ligner vår egen, men som mangler noe menneskelig. Den gjør det synlig hvordan mye av vår samtid allerede er preget av repetisjon.
Kunst som en måte å lytte på
Dette prosjektet forsøker ikke å gi klare svar. I stedet åpner det et rom for å erfare.
Kunst kan være en måte å gjenopprette forbindelser på, mellom tid, minner, steder og kropp. Ikke gjennom forklaring, men gjennom det som kan merkes.
Man kan kalle dette resonans:
en form for gjenklang mellom det vi ser, og det vi bærer med oss.
en form for gjenklang mellom det vi ser, og det vi bærer med oss.
Kunstnerbiografi
Espen Tversland (f. 1970, Kristiansand) vokste opp i Narvik og er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo (1998–2002). Han bor og arbeider i Brønnøysund, der han siden 2012 har drevet det kunstnerstyrte initiativet Hullet.
Tverslands kunstnerskap er en prosessbasert og undersøkende praksis, der verkene utvikles gjennom langvarige prosjekter som ofte beveger seg mellom bilde, teknologi og fortelling. Arbeidene hans tar form som video, animasjon, digitale trykk og KI-baserte visuelle undersøkelser, ofte med et detaljert og malerisk uttrykk. Han kan ofte ty til tradisjonelle kunstuttrykk for å få nye perspektiv eller behovet for å bruke kroppen og hendene bort fra pcskjerm og tastatur.
Praksisen er preget av det kunstneren beskriver som «kaninhull» – rom der historiske spor, tilfeldige forbindelser og teknologiske systemer overlapper og danner nye visuelle og konseptuelle retninger.
De siste årene har kunstig intelligens (KI) blitt en integrert del av arbeidet. Teknologien brukes ikke som et nøytralt verktøy, men som en aktiv og motsetningsfull deltaker i den kunstneriske prosessen – et speil for en samtid preget av både overproduksjon av bilder og svekket erfaring av fremtid.
Utstillingen Teknologi som sorgarbeid – resonans av tapte fremtider er første del av et større prosjekt som undersøker forholdet mellom modernitet, arkitektur og fremtidstap.
Prosjektet tar utgangspunkt i kunstnerens tidlige erfaringer med brutalistisk arkitektur og monumentale landskap i det tidligere Jugoslavia, særlig spomenik-monumentene i Serbia. Disse strukturene fungerer som utgangspunkt for en videre undersøkelse av modernismens sammenbrudd og de politiske og estetiske restene av tapte utopier.
Gjennom bruk av KI-genererte bilder, arkivmateriale og analoge teknikker undersøkes hvordan fremtiden i dag ofte fremstår som et ekko – snarere enn en retning.
Tversland har hatt separatutstillinger og deltatt i gruppeutstillinger ved blant annet Høstutstillingen, Agder Kunstsenter, Nordnorsk Kunstsenter og Konstmuseet i Norr i Kiruna. Han har hatt 3 kunstresidencer på Svalbard, inkludert The Arctic Circle Expedition.
Hans videokunst er vist ved internasjonale festivaler som Digerati Emergent Media Festival (Denver), Scandinavian Film Festival (Mexico), ALC VideoArt Festival (Spania), WE ARE NATURE Rooftop Series, (New York) og Oslo Screen Festival.
Blant nyere prosjekter er en KI-basert fotoserie som utforsker en forestilt svensk barndom på 1970-tallet, vist ved Årstad Tilfeldiga Konsthall i 2023, samt en større videoinstallasjon ved Trondheim Elektroniske Kunstsenter. Han deltar også med 2 digitale fotoprint på Nordnorsken i år.
Espen Tversland er mottaker av flere stipendordninger, inkludert statlig arbeidsstipend, og har mottatt en rekke priser, blant annet Twendeprisen samt juryens pris ved Sørlandsutstillingen og Nordnorsken.
Kunstprosjektet er støttet av Nordland fylkeskommune, Fond for lyd og bilde og Rootsfestivalen.
Sør i Nord er støttet av Jac Moe A/S, Sinus, Brønnøy Elektriske A/S, Nordland Fylkeskommune