studiospace creates possibilities
Social meetings, exibithions, films and studiovisits, and more
Run by Espen Tversland
I sitt nye prosjekt på Galleri Hullet trekker kunstner Lars Laumann frem deler av Brønnøy Kunstforenings samling – ikke i sin helhet, men i fragmenter, i hull og mangler, i historier og gjetninger. På Riksgalleriets vegger, som i sin tid reiste landet rundt som ambulerende utstillingsarkitektur for å bringe kunst til folket, monteres nå et forsøk på rekonstruksjon: en ufullstendig samling, satt sammen gjennom arkivdykk, minner og lokale fortellinger.
Brønnøy Kunstforening ble etablert i 1972, i likhet med mange andre kunstforeninger i etterkrigstidens Norge. Over flere tiår bygget de opp en samling gjennom innkjøp og gaver – verk som i dag i stor grad er forsvunnet fra oversikten, ikke katalogført, ikke digitalisert. Laumann, som ofte arbeider med funnet materiale i sine videoverk og papirarbeider, har i dette prosjektet nærmet seg det forlatte og det glemte med samme blikk: Hva finnes? Hva mangler? Hva kan vi fortelle ut fra restene?
Sammenstillingen på Galleri Hullet speiler ikke bare Brønnøy Kunstforenings historie, men peker også utover – mot en internasjonal tradisjon for kunstforeninger som sosiale og kulturelle rom for samtaler, identitet og fellesskap. Kunstforeningene, særlig fra 1800-tallet og utover, var viktige bærere av ideen om kunst som et fellesgode, og ble mange steder etablert for å gjøre kunsten tilgjengelig utenfor hovedstadene, i arbeiderforeninger, forsamlingslokaler og småbyers samfunnshus.
Riksgalleriets vandrevegger – de karakteristiske modulene i tre, bygget for mobilitet og fleksibilitet – ble brukt nettopp for dette formålet: å frakte kunsten dit folk var. De ble rullet inn i samfunnshus, bibliotek og gymsaler, også til Brønnøysund, der Brønnøy Kunstforening i sin tid viste Riksgalleriets utstillinger på Samfunnshuset. Nå har disse veggene – som selv har en biografi – funnet veien tilbake, denne gangen som scene for Laumanns lesning av samlingen, av lokalhistorien, av hullene i det vi husker.
Laumann har i tillegg samlet inn historier fra besøkende gjennom utstillingsperioden, og dokumentert fortellinger om dugnad og frivillig innsats – den samme innsatsen som var avgjørende for kunstforeningens virksomhet den gang, og som fortsatt er nødvendig for å realisere prosjekter som dette i dag.
Med dette prosjektet insisterer Laumann på verdien i det ufullstendige og det ikke-autoriserte – en annen måte å lese kunsthistorien på, gjennom fotnotene, utsnittene, de ubekreftede ryktene. Det er et verk som både handler om gjenfinning og gjenfortelling, om å løfte frem det som ikke har vært løftet på lenge – og samtidig la det være i fred i sin ufullstendighet.
Utstillingen vises i Hullet på Mediesenteret
Lørdag og Søndag 15.00 til 18.00
Storgata 58, 8900 Brønnøysund
Illustrasjonsbilde, Bent Aune, Etsning Tanker (1976)